Bli hvis du kan. Reis hvis du må.

"Bli hvis du kan. Reis hvis du må." er en bok som handler om skjebnesvangre valg. Denne boka handler om hvor viktig det er å følge dine egne drømmer, vennskap og familie.

I "Bli hvis du kan. Reis hvis du må." møter vi fire jeg-personer: Tarjei, Jon Olav, Karin og Trygve. Gjennom disse fire jeg-personene møter vi Tarjei's søster Julie, deres far Hallvard og Trygves kamerat Sigurd. Karin er Tarjei og Julies mor, mens Jon Olav er en godt voksen nabo. Det ungguttene Tarjei og Trygve etter hvert får felles med Kristian, er at de av ulike grunner velger å verve seg som soldater til de norske styrkene i Afghanistan. Dette valget er fatalt fordi ingen av dem kommer levende hjem.

Boka er delt inn i flere kapittel, og hvert kapittel omhandler den samme historien, men er sett fra fire forskjellige personers synsvinkel. Alle er sett i førsteperson, så det er mye følelser og meninger fra forskjellige personer om den samme saken. Forfatteren har gjort boken veldig realistisk, og vi får følelsen av at vi kjenner personene. Men selv om det er mange forskjellige personer som forklarer samme historie, blir det få gjentagelser og heller ikke overdrevet med beskrivelser.
Hver persons fortelling foregår i et ganske likt tidsrom, men enkelte deler omhandler før fødselen og etter døden til de tre guttene, Tarjei, Trygve og Kristian. Første kapittel er skrevet på bokmål, mens andre kapittel er skrevet på nynorsk. Dette gir en personlig følelse og får deg til å virke nærmere hovedpersonen.

Tarjei, som forteller i første kapittel, bor på en gård med sin familie i en liten bygd. Selv har han spesielle talenter, og ønsker selv å gå på medielinjen. Men faren ønsker noe helt annet, og forventer at Tarjei skal gå landbrukslinja, for så å overta gården en dag. Dette er ikke noe Tarjei ønsker, men gir til slutt etter for presset og begynner på landbrukslinja.
Etter han ble ferdig med videregående drar guttene i militæret, og her viser det seg at Tarjei har talent. Deretter kommer ideen om å verve seg i militæret, og farens planer om overtagelse av gården gikk i vasken.

Helga Flatland veksler mellom nynorsk og bokmål i denne debutromanen. Tarjeis historie er skrevet på bokmål, fordi han ikke snakket dialekt og skrev ikke nynorsk. Jon Olavs kapittel er skrevet på nynorsk, som gir oss en følelse av å komme nærmere bygda.

Forfatteren har gitt gode bilder av hovedpersonene i boka, uten å overdrive beskrivelsene. Hun har klart å gi gode skildringer av guttenes oppvekst med drømmer, lengsler, problemer og forventninger. Måten hun skildrer guttenes verden er følsom og personlig.